Sparebank 1 SMN

Finanstilsynet har gjennomført IKT-tilsyn med SpareBank 1 SMN (foretaket). Formålet med tilsynet var å gjøre en vurdering av hvordan foretaket administrerer, utvikler, drifter, vedlikeholder og sikrer IKT-systemer og -tjenester. Finanstilsynet så på foretakets styring med og kontroll av IKTvirksomheten med spesiell vekt på hvordan foretaket overholder regulatoriske krav knyttet til bruk av IKT-tjenesteleverandører, samt håndtering av IKT-risiko, IKT-sikkerhet og beredskapsarbeid. Tilsynet var i tillegg et oppfølgingstilsyn etter tilsyn 29. og 30. august 2023. Finanstilsynet gjennomførte møte med foretaket 13. og 14. januar 2026. Denne tilsynsrapporten bygger på Finanstilsynets foreløpige rapport fra 27. mars 2026 og styrets kommentar til denne fra 8. mai 2026. 2 Finanstilsynets oppsummering Tilsynet avdekket enkelte mangler ved foretakets styring med og kontroll av IKT-virksomheten. Selv om foretaket har gjennomført en rekke aktiviteter for å forbedre sitt arbeid med virksomhetens konsekvensanalyse siden forrige IKT-tilsyn, pekte Finanstilsynet på at det fortsatt var enkelte forbedringsområder. Videre ble det stilt spørsmål ved foretakets arbeid med etterlevelse av gjeldende regelverk. Det ble identifisert svakheter i den uavhengige kontrollen med IKTtredjepartsrisiko, samt forbedringsbehov knyttet til testing av digital operasjonell motstandsdyktighet. 3 Finanstilsynets vurderinger 3.1 Overordnet styring og kontroll 3.1.1 Virksomhetens konsekvensanalyse Foretak underlagt DORA skal gjennomføre en konsekvensanalyse av virksomheten for å vurdere forretningsmessige konsekvenser ved IKT-avbrudd. Dette presiseres i DORA art. 11 nr. 5. Som en del av konsekvensanalysen skal foretakene vurdere hvilke virkninger alvorlige driftsforstyrrelser kan ha. Dette skal gjøres ved å bruke både kvantitative og kvalitative kriterier, basert på relevante interne og eksterne data, samt scenarioanalyser.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn 12. og 13. november 2025 med Sparebank 1 SMN (heretter også omtalt som banken eller SMN). Formålet med tilsynet var å vurdere styring og kontroll samt eksponering når det gjelder bankens markedsrisiko og bankens likviditets- og finansieringsrisiko. Denne tilsynsrapporten bygger på Finanstilsynets foreløpige rapport fra 13. januar 2025 og styrets kommentar til denne fra 4. mars 2026. 2 Finanstilsynets oppsummering Banken har enkelte svakheter og forbedringspunkter knyttet til dokumentasjon, etterlevelse av nye regulatoriske krav og styrets involvering i sentrale beslutningsprosesser. Banken benytter en intern modell (IMS) for beregning av renterisiko i bankboken (IRRBB). På tidspunktet for tilsynet var modellen ikke styregodkjent, og verken modellen eller bankens system for styring og kontroll av IRRBB hadde vært gjenstand for gjennomgang av internrevisjonen. Finanstilsynet registrerer at modellen ble styrebehandlet i desember 2025, og at en gjennomgang er planlagt gjennomført av internrevisjonen i 2026. Bankens modellering for innskudd uten avtalt forfall (NMD) følger ikke retningslinjene fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). Finanstilsynet mener det er behov for tydeligere rapportering til styret knyttet til status for enkelte rammer og mål som for LCR totalt og LCR per valuta. Videre mener Finanstilsynet at likviditetsstrategien bør beskrive banken bankens rolle som oppgjørsbank og tilknyttede risikoer. 3 Finanstilsynets merknader 3.1 Tilordning av engasjementer mellom bank- og handelsportefølje og operative krav til likviditetsreserven (LCR) Handelsportefølje er definert som alle posisjoner i finansielle instrumenter og varer som institusjonen har med sikte på videresalg eller for å sikre andre posisjoner som innehas for handelsformål ('trading intent'). Definisjonen følger av CRR (forordning (EU) nr. 575/2013)) artikkel 4 nr.

tlf. 22 93 98 69 Styret i SpareBank 1 SMN Postboks 4796 Torgarden 7467 TRONDHEIM Vår referanse 11/3078 Deres referanse 05.01.2026 Tilsynsrapport Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn 19. september 2024 med SpareBank 1 SMN (heretter omtalt "banken"). Tilsynet var en del av Finanstilsynets løpende oppfølging av bankens bruk av internmodeller for kapitalkravsberegning (IRB-metoden), jf. forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD §45. Formålet med tilsynet var å ettergå bankens anvendelse av IRBsystemet i risikostyring, kontroll, innvilgelse og bankens validering av IRB-systemet. Til grunn for rapporten ligger Finanstilsynets foreløpige rapport datert 24. juni 2025 og styrets svarbrev av 26. september 2025. Tilsynet omfattet bankens bruk av IRB-metoden i kredittinnvilgelse og risikostyring og bankens valideringsmetoder og -resultater. Banken fikk 30. juni 2025 tillatelse til å ta i bruk endrede modeller for utlån til foretak, med vilkår til estimater og valideringsrammeverk.1 Banken har varslet søknad om endrede modeller for personmarkedet. Observasjonene i denne rapporten er derfor begrenset til bankens bruk av IRB-systemet og enkelte andre forhold som har betydning for IRBsystemet og kapitalkravsberegningen. 1 Finanstilsynets oppsummering Finanstilsynet mener bankens bruk av IRB-systemet ved låneinnvilgelse i personmarkedet framstår mangelfull. Finanstilsynet vil følge opp bankens videreutvikling av beslutningsrammeverket for kredittsaker, vurderinger av løpetid og refinansieringsrisiko. 2 Finanstilsynets vurderinger 2.1 Anvendelse av IRB-systemet i innvilgelse og risikostyring IRB-systemet skal være en integrert og sentral del av bankens risikostyring og beslutningsprosesser, inkludert prosessen for kredittinnvilgelse, jf. kapitalkravsforordningen artikkel 144 (1b).

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn 3. og 4. desember 2024 i SpareBank 1 SMN. Formålet med tilsynet var å vurdere bankkonsernets system for intern virksomhets- og risikostyring. Finanstilsynet vurderte særlig bankens prosesser for å etablere og revidere risikostrategi, risikoappetitt og den løpende rapporteringen og oppfølgingen av risikoprofilen. Videre ble styrets involvering og oppfølging av den daglige ledelsen vurdert. Denne tilsynsrapporten bygger på Finanstilsynets foreløpige rapport fra 24. juni og styrets kommentarer til denne som Finanstilsynet mottok 6. oktober 2025. 2 Finanstilsynets oppsummering Finanstilsynets overordnede vurdering er at banken har etablert et styringsrammeverk som i hovedsak er tilpasset virksomheten, men at det er noen områder som bør forbedres. Risikoappetittrammeverket fremstår som uferdig og bør videreutvikles for å dekke alle relevante og vesentlige risikoer. Rapporteringen av risiko- og etterlevelsesnivå må gi tilstrekkelig oversikt i forhold til risikoappetitten som er vedtatt for risikoområdene. Kontrollfunksjonene for risikostyring og etterlevelse bør involveres i diskusjoner om vesentlige risikoeksponeringer som faller innenfor deres ansvarsområde. Videre bør styret involveres tidligere i arbeidet med strategi og risikoappetitt, og bankens styring av eierinteresser og eierrisiko bør styrkes. Finanstilsynet vurderer at ressursene som settes av til internrevisjonsaktiviteter er på et for lavt nivå og at revisjonsomfanget bør økes. 3 Finanstilsynets vurderinger 4.1 Forhold knyttet til styret og ledelsen 4.1.1 Styrets ansvar Forvaltnings- og tilsynsansvar Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket samt å føre tilsyn med den daglige ledelsen og med foretakets virksomhet for øvrig, herunder fastsette instruks for daglig leder og sørge for at daglig leder regelmessig gir styret informasjon om foretakets virksomhet med mer (finansforetaksloven § 8-6).

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn 4.- 5. desember 2023 med SpareBank 1 SMN (heretter omtalt "banken"). Formålet med tilsynet var å belyse og vurdere bankens kredittrisiko med tilhørende styring og kontroll. Det ble rettet særskilt oppmerksomhet mot bankens anvendelse av IFRS 9, herunder tapsmodeller, tapsvurderinger og tapsavsetninger. Til grunn for tilsynsrapporten ligger Finanstilsynets foreløpige tilsynsrapport datert 7. juni 2024 og styrets kommentarer til denne i brev av 30. august 2024. 2 Finanstilsynets oppsummering Det er betydelig rom for skjønnsutøvelse i bankens beregning av forventet tap etter IFRS 9, og Finanstilsynet mener at banken løpende bør videreutvikle rammeverket og modeller for beregning av forventet tap. Finanstilsynet forventer at banken styrker opplæring av kunderådgivere, slik at kredittforringede engasjementer identifiseres til rett tid. Banken bør styrke dokumentasjonen i kredittsakene, og det vises særlig til svakheter innenfor en bestemt bransje. 3 Finanstilsynets merknader 3.1 Vurdering kredittrisikonivå på bedriftsmarkedsområdet Finanstilsynet noterte at utlånsveksten i bedriftsmarkedsporteføljen (BM) over en periode var dominert av eksponeringer med svakere risikoklasser. Banken viste under tilsynet til at nye kunder uten tilstrekkelig regnskapshistorikk normalt får en svak score i risikoklassifiseringen, og at kredittbeslutningene er fattet på et bredere grunnlag. Av styrets tilbakemelding fremgår det at én ny kunde i klasse G, alene utgjør en vesentlig del av netto øking i risikoklassen. Selskapet, som er en fusjon av to tidligere engasjementer, ble scoret som et nyetablert selskap. Dette gav en betydelig svakere risikoklasse enn hvert av selskapene som fusjonerte.

tlf. 22 93 99 66 Sparebank 1 SMN Postboks 4796 Torgarden 7467 TRONDHEIM VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 23/6326 15.04.2024 Tilsynsrapport - Sparebank 1 SMN Finanstilsynet gjennomførte stedlig IKT-tilsyn i Sparebank 1 SMN (SMN) 29. og 30. august 2023. Hensikten med tilsynet var å gjøre en vurdering av hvordan foretaket administrerer, utvikler, drifter, vedlikeholder og sikrer IKT-systemer og -tjenester. Tilsynet ble avgrenset til elektronisk forsvar og tilhørende emner innen IKT-sikkerhet, og styring og kontroll med IKT-virksomheten. Videre ønsket Finanstilsynet å gjøre en vurdering av foretakets beredskapsarbeid relevant for IKT-området, herunder vurdere beredskapen i foretaket og for utkontrakterte IKT-tjenester, samt overholdelse av regulatoriske krav på IKT-området. Til grunn for tilsynsrapporten ligger Finanstilsynets foreløpige rapport datert 29. november 2023 og styrets kommentarer til rapporten i brev av 9. februar 2024. Finanstilsynet har følgende merknader etter det stedlige tilsynet: 1. Overordnet styring og kontroll 1.1. Organisering Det framgår av finansforetaksloven § 8-6 første ledd at styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Videre i lovens § 13-5 andre ledd stilles det krav om at et finansforetak skal ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for risikostyring, etterlevelse og internrevisjon. CRR/CRD IV-forskriften stiller krav i § 38 om at foretaket skal ha en uavhengig risikokontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser, og at risikokontrollfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i foretaket er identifisert, målt og rapportert av de relevante organisatoriske enhetene.

Merknader - endelig rapport Sparebank 1 SMN Tilsynsrapporter og vedtak Brev datert 11. juni 2019. Brev Merknader - endelig rapport Sparebank 1 SMN (pdf) Om tilsynsrapporter og vedtak Finanstilsynet gjennomfører tilsyn hos foretak eller personer som driver konsesjonsbelagt virksomhet. Etter et tilsyn oppsummerer Finanstilsynet hovedfunnene i en tilsynsrapport. Tilsynsrapporten blir sendt til foretaket/personen og publiseres på Finanstilsynets nettsted. Hvis foretaket har brutt regelverket, kan vi fatte et vedtak rettet mot foretaket. Dette vil i så fall framgå av tilsynsrapporten. Et vedtak kan være å pålegge foretaket/personen å rette opp i forhold ilegge overtredelsesgebyr trekke tilbake en tillatelse Hvilke former for vedtak Finanstilsynet fatter, avhenger av hvilke regler som er brutt. Hvis foretaket/personen klager på vedtaket fra Finanstilsynet, vil saken over bli oppdatert med informasjon om det. Til toppen av siden expand_less

tlf 22 93 97 76 Styret i Sparebank 1 SMN Postboks 4796 Torgarden 7467 TRONDHEIM VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/3078 22.11.2018 Merknader IRB-tilsyn - endelig rapport Finanstilsynet gjennomførte 24. november 2017 stedlig tilsyn i SpareBank1 SMN. Tilsynet var del av Finanstilsynets løpende oppfølging av bankens bruk av interne modeller for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko (IRB). Til grunn for disse merknadene ligger Finanstilsynets foreløpige rapport datert 14. mai 2018 og styrets tilsvar i brev 30. august 2018. Finanstilsynet har følgende merknader etter det stedlige tilsynet: Uavhengighet i valideringen I tilbakemeldingsbrev etter forrige IRB-tilsyn, datert 27. mars 2017, ble banken bedt om å dokumentere hvordan den sikrer uavhengighet fra SpareBank1-alliansens Kompetansesenter for kredittmodeller (KFK) i valideringen. I foreløpig rapport gjentok Finanstilsynet at bestilte analyser og vurderinger fra KFK må drøftes kritisk. Finanstilsynet viste også til at vurderingen av nivået på LGD-modellens reduksjonsfaktor for sikkerhetsverdi av næringseiendom i nedgangstid var basert på en analyse fra KFK, uten videre diskusjon av banken. Det fremgår av styrets svar at banken mener KFK ikke har spesielle insentiver til å anbefale høye eller lave reduksjonsfaktorer, og at banken ikke kan se at bestilte vurderinger fra KFK påvirker bankens uavhengighet i valideringsarbeidet. Finanstilsynet vil i denne sammenheng påpeke at KFK står for utvikling av bankens modeller, og fastholder at analyser og vurderinger som er bestilt fra KFK for valideringsformål må drøftes kritisk.

Finanstilsynet har gjennomgått enkelte forhold i årsregnskapet til Sparebank 1 SMN ("banken"/"SMN") for 2016, jf. verdipapirhandelloven ("vphl") § 15-1 tredje ledd. Det vises til tidligere korrespondanse, senest bankens brev av 30. januar 2018. Kontrollen av SMNs årsregnskap for 2016 har omhandlet regnskapsføring av fondsobligasjoner, bruk av alternative resultatmål (APMer), resultat per egenkapitalbevis samt enkelte noteopplysninger. Finanstilsynet er av den vurdering at fondsobligasjonene tilfredsstiller betingelsene for å klassifiseres som egenkapital i bankens balanse da det i henhold til låneavtalene ikke foreligger en forpliktelse til å utbetale renter. Banken har rettet seg etter Finanstilsynets vurderinger og klassifisert fondsobligasjonene som egenkapital og foretatt nødvendige rettinger i tidligere regnskapsperioder. Nedenfor følger en oppsummering av forhold som regnskapskontrollen har omfattet. Saken anses med dette som avsluttet. 2. Fondsobligasjoner 2.1 Faktum og bankens vurdering I årsregnskapet for 2016 har SMN to fondsobligasjoner klassifisert som forpliktelse i balansen. Lånene på henholdsvis 500 millioner kroner og 450 millioner kroner ble utstedt 4. juni 2013 og 25. oktober 2013. Det norske kapitaldekningsregelverket er tilpasset EUs kapitaldekningsdirektiv (CRD IV) og forordning (CRR). CRD IV og CRR er ennå ikke inkludert i EØS- avtalen, men de aktuelle bestemmelsene er tatt inn i norske regler i finansforetaksloven med forskrifter med effekt fra 30. september 2014. Allerede på et tidligere tidspunkt enn 30. september 2014 var det klart hvordan det nye kapitaldekningsregelverket ville bli. Det ble derfor gjort tilpasninger i avtalene slik at utstedte fondsobligasjoner også før implementeringstidspunktet for forskriftsendringen, kunne oppfylle kriteriene for å bli klassifisert som kjernekapital i kapitaldekningsregelverket.