BN Bank ASA

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn med BN Bank ASA (heretter omtalt "banken"). Formålet med tilsynet var å gjennomgå hvordan banken styrer og kontrollerer kredittrisiko og beregner tapsavsetninger etter IFRS 9 og kapitalkrav for kredittrisiko med IRB-metoden. Denne tilsynsrapporten bygger på Finanstilsynets foreløpige rapport fra 15. august 2025 og styrets kommentar til denne fra 31. oktober 2025. 2 Finanstilsynets oppsummering Banken har høy utlånskonsentrasjon innenfor næringseiendom på Østlandet. Bankens utlånspraksis innebærer omfattende bruk av avdragsfrihet, og dette gir betydelig refinansieringsrisiko. Finanstilsynet avdekket svakheter i bankens kredittvurderinger, herunder vurderinger knyttet til nedsiderisiko i kontantstrømsanalysene. Bankens rutiner for verdivurdering av eiendom framstår uklare og ikke godt nok forankret, og det er avdekket mangler ved etterlevelsen. Bankens modell for forventede kredittap (ECL) er ikke nødvendigvis representativ for bankens forretningsmodell og eksponeringer, da denne er utviklet av og for banker i Sparebank 1-alliansen. Vedrørende bankens IRB-modeller er det noe mangelfull kontroll av inputverdier i kontantstrømmodellen og svakheter i bankens valideringstester. 3 Finanstilsynets vurderinger 3.1 Styring og kontroll 3.1.1 Strategi og retningslinjer for kredittvirksomhet Det følger av kapittel 4.1 i retningslinjene fra EBA for innvilgning og overvåking av lån (EBA/GL/2020/6), at foretakets styre bør fastsette og jevnlig revidere strategi og overordnede retningslinjer for kredittvirksomheten som dekker alle relevante deler av foretaket. Kredittstrategien bør ses i sammenheng med foretakets overordnede forretningsstrategi og være en del av foretakets risikostrategi. I bankens forretningsstrategi, kredittstrategi og kredittpolicy for bedriftsmarkedet (BM) vektlegges betydningen av kontantstrømgenererende eiendommer og låntakers betjeningsevne. Bankens forretningsstrategi fastsetter at "Virksomheten skal drives med en lav til moderat risiko på kredittområdet".

varslingspliktige endringer. Finanstilsynet påpeker at det makroøkonomiske bildet nå er annerledes enn det som lå til grunn for oppdateringen i 2021, blant annet med økende inflasjon og renter, og at yieldmatrisen må hensynta usikkerhet knyttet til eiendomsverdiene. Banken har opplyst at yieldmatrisen skal gjennomgås kvartalsvis. Finanstilsynet legger til grunn at banken følger utviklingen løpende og oppdaterer yieldmatrisen dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlige verdivurderinger. Finanstilsynet ber om en oppdatert vurdering etter første gjennomgang, senest 30. september 2022. Validering Bankens validering av LGD-estimatene var basert på observerte tapsgrader kun for avklarte mislighold. Finanstilsynet påpekte i foreløpig rapport at observasjoner fra uavklarte mislighold, ifølge regelverket og bankens nye valideringsrammeverk, skal inngå i valideringen, og ba styret forklare hvordan disse observasjonene skal inngå. Styret viser i svaret til søknadsdokumentasjon for omsøkte modellendringer. Finanstilsynet presiserer at å utelate observasjoner fra uavklarte mislighold eller overvurdere gjenvinningen i slike saker, kan innebære at tapsgradene undervurderes. Finanstilsynet vil følge opp metodikken i behandlingen av omsøkte modellendringer og ved framtidig gjennomgang av valideringsrapportene. Finanstilsynet registrerer fra styrets svar at banken vil inkludere følgende forhold i valideringen: • vurdere hvorvidt nivåene på risikovekter, kapitalkrav og forventet tap er målt forsvarlig • analyser av løpetiden – både hvordan løpetiden påvirker PD og LGD og hvorvidt kontraktsmessig løpetid samsvarer med reell løpetid • eventuelle justeringer av LGD-modellen for boliglån for å tilpasse nivåene til Finanstilsynets referansemodell for boliglån • separat validering av seniorlån Valideringsrapporten for utfallsåret 2021 bes oversendt Finanstilsynet når den er styrebehandlet.

Kalibrering av PD for foretak Banken benytter et estimat for langsiktig utfall for mislighold som er et vektet gjennomsnitt av anslått krisemislighold og mislighold i normalkonjunktur. Anslått krisemislighold er basert på stresstest og på konsentrasjon i porteføljen, mens for mislighold under normalkonjunktur bruker banken observert mislighold de siste 7 årene (til og med 2018) som estimat. Finanstilsynet pekte i foreløpig rapport på en betydelig usikkerhet i bankens anslag for normal- og krisemislighold, og i tilhørende vekting. Styret skriver i sitt svar at de er enige i at anslagene er beheftet med usikkerhet, men at konservative valg i kalibreringen tar høyde for dette. På grunn av datagrunnlagets størrelse vil også mislighold variere fra periode til periode og styret påpeker at enkelte av misligholdene ved avviklingen av den opprinnelige foretaksporteføljen burde vært utelatt fra statistikken siden de ifølge banken ikke representerer reelle mislighold. Finanstilsynet minner om at et lite datagrunnlag med resulterende volatil misligholdsfrekvens tilsier høye sikkerhetsmarginer og at en porteføljeavvikling også kan medføre at mislighold ikke identifiseres. Datavasking som innebærer en endring av klassifiserte mislighold, bør dokumenteres og valideres. Finanstilsynet påpekte i foreløpig rapport at gjennomsnittlig vektet og uvektet PD synes å variere betydelig over tid. Styret svarer at modellen som nå benyttes for å fastsette PD er sensitiv for makroindikatorer og at banken vurderer å søke Finanstilsynet om tillatelse til å benytte en mindre sensitiv modell. Finanstilsynets tar bankens plan til etterretning, men vil påpeke at nåværende modell skal beregne forsvarlige risikovekter til enhver tid.

Merknader - endelig rapport BN Bank ASA Tilsynsrapporter og vedtak Brev datert: 12. desember 2018. Brev Merknader - endelig rapport BN Bank ASA (pdf) Om tilsynsrapporter og vedtak Finanstilsynet gjennomfører tilsyn hos foretak eller personer som driver konsesjonsbelagt virksomhet. Etter et tilsyn oppsummerer Finanstilsynet hovedfunnene i en tilsynsrapport. Tilsynsrapporten blir sendt til foretaket/personen og publiseres på Finanstilsynets nettsted. Hvis foretaket har brutt regelverket, kan vi fatte et vedtak rettet mot foretaket. Dette vil i så fall framgå av tilsynsrapporten. Et vedtak kan være å pålegge foretaket/personen å rette opp i forhold ilegge overtredelsesgebyr trekke tilbake en tillatelse Hvilke former for vedtak Finanstilsynet fatter, avhenger av hvilke regler som er brutt. Hvis foretaket/personen klager på vedtaket fra Finanstilsynet, vil saken over bli oppdatert med informasjon om det. Til toppen av siden expand_less