Sparebanken Norge

Finanstilsynet har gjennomført tilsyn med Sparebanken Norge (heretter omtalt "foretaket" eller "banken"). Formålet med tilsynet var å vurdere intern virksomhets- og risikostyring. Finanstilsynet vurderte særlig bankens prosesser for å etablere og revidere risikoappetitt og den løpende rapporteringen og oppfølgingen av risikoprofilen. Videre ble styrets involvering og oppfølging av den daglige ledelsen vurdert. Finanstilsynet gjennomførte møter med foretaket 9. til 11. desember 2025. Denne tilsynsrapporten bygger på Finanstilsynets foreløpige rapport fra 27. april 2026 og styrets kommentarer til denne fra 11. august 2026. 2 Finanstilsynets oppsummering Finanstilsynets overordnede vurdering er at Sparebanken Norge har etablert styringsorganer, rammeverk og prosesser som er tilpasset virksomheten. Det nye rammeverket for risikostyring var delvis under implementering ved tilsynet. Finanstilsynet peker på noen områder som bør videreutvikles. Finanstilsynet har merket seg at bankens ledelse legger stor vekt på å arbeide med lederutvikling og bedriftskultur, og at det arbeides systematisk for å oppnå effektive prosesser med tilstrekkelig kvalitet og kontroll. Risikoapporteringen fra kontrollfunksjoner til ledelsen og styret inneholder omfattende informasjon om status for vesentlige risikotyper i konsernet, og tar utgangspunkt i vedtatt risikoappetitt. For å dekke hele risikosituasjonen bør flere risikotyper inkluderes i rammeverket, og banken må øke ressursinnsatsen på scenarioanalyser og stresstesting for å belyse og drøfte risikoene i et framoverskuende perspektiv. Finanstilsynet noterer at styret er enig i Finanstilsynets vurderinger i foreløpig tilsynsrapport, og at banken iverksetter tiltak for å videreutvikle og forbedre forholdene som er påpekt. 3 Finanstilsynets vurderinger 3.1 Forhold knyttet til styret og ledelsen 3.1.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn 17. oktober 2024 med Sparebanken Vest (heretter omtalt "banken"). Formålet med tilsynet var å ettergå bankens bruk av internmodeller for kapitalkravsberegning ("IRB-modeller") etter CRR/CRD-forskriftens § 45. Denne tilsynsrapporten bygger på Finanstilsynets foreløpige rapport fra 24. juni 2025 og styrets komentar til denne fra 25. september 2025. 2 Finanstilsynets oppsummering Finanstilsynet mener bankens bruk av IRB-metoden i kredittinnvilgelse er mangelfull. Dette gjelder særlig for boliglån hvor Finanstilsynet finner at bankens risikomåling med IRB-systemet har liten reell innvirkning på kredittbeslutninger eller prising av lån. Finanstilsynet finner at bankens IRB-modeller, før kalibrering til regulatoriske nivåer, måler risikoen på engasjementnivå til dels svært lavt. Observasjoner fra tilsynet underbygger behov for konservative tilpasninger i estimatene for misligholdssannsynlighet (PD) og tapsgrad (LGD) som brukes i kapitalkravsberegningen, og at disse større grad bør framgå i bankens beslutningsnotater for kredittinnvilgelse. Finanstilsynet vurderer at bankens praksis for å hensynta kausjoner og uferdige objekter som sikkerhet ved fastsettelse av LGD har mangler i henhold til regelverket. Finanstilsynet mener banken har satt størrelsesparameteren S for lavt i enkelte tilfeller da det ikke er brukt konsoliderte regnskapstall for konsernet som kunden inngår i. Finanstilsynet bemerker at bankens valideringsmetodikk i hovedsak er basert på sammenligninger av gjennomsnittsverdier på porteføljenivå med tilleggsundersøkelser på risikoklassenivå. Finanstilsynet minner om at kravene til kalibrering av IRB-modeller gjelder på risikoklassenivå, og at valideringen må underbygge forsvarlig kalibrering på risikoklassenivå. Finanstilsynet finner at kvaliteten på bankens myndighetsrapportering har vært svak i flere tilfeller. Finanstilsynet forventer av banken hever kvaliteten på myndighetsrapporering og prioriterer dette arbeidet høyere.

Finanstilsynet gjennomførte et tematilsyn om gruppering av motparter 10. april 2025 med Sparebanken Vest. Formålet med tilsynet var å kartlegge bankens retningslinjer og praksis for identifisering av grupper av innbyrdes tilknyttede motparter som definert i kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 4 nr. 39. Denne tilsynsrapporten bygger på Finanstilsynets foreløpige rapport fra 25. september 2025 og styrets tilsvar fra 6. november 2025. Finanstilsynets merknader etter tilsynet framkommer nedenfor. Tilsynsrapporten omhandler tidligere Sparebanken Vest, men adresseres til Sparebanken Norge. 1.1 Om regelverket Finanstilsynet har som oppgave å bidra til finansiell stabilitet og at finansforetak driver forsvarlig virksomhet. Et element i dette arbeidet er å overvåke bankenes eksponeringer mot enkeltkunder og grupper av tilknyttede motparter. Regelverket for store engasjementer setter klare rammer for hvor stor risiko et foretak kan ta overfor én motpart eller en gruppe motparter som utgjør en samlet risiko. I henhold til CRR artikkel 3951 og finansforetaksloven § 13-12, kan et finansforetak som hovedregel ikke ha samlet engasjement mot én motpart, eller en gruppe av tilknyttede motparter, som overstiger 25 prosent av foretakets kjernekapital. Regelverket krever at foretaket har forsvarlige rutiner for å identifisere, overvåke og rapportere slike engasjementer. For å beregne samlet eksponering korrekt, må foretaket identifisere grupper av tilknyttede motparter. Definisjonen følger av CRR artikkel 4 nr. 39 og omfatter kontrollrelasjoner, der en part har bestemmende innflytelse over en annen, og økonomiske forbindelser, hvor motparter er så tett økonomisk knyttet at problemer hos én kan påvirke de andre. Feil eller mangler i grupperingen kan føre til at bankens reelle risikoeksponering undervurderes, og at rapporteringen til myndighetene blir misvisende.