Rogaland Sparebank

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn i Rogaland Sparebank (banken) 9.-11. september 2025. Formålet med tilsynet var primært å belyse og vurdere bankens interne virksomhetsstyring, kredittrisiko, herunder tapsvurderinger etter IFRS 9, og markeds- og likviditetsrisiko. Denne tilsynsrapporten bygger på Finanstilsynets foreløpige tilsynsrapport datert 22. oktober 2025 og styrets tilsvar til denne i brev av 15. november 2025. 2 Finanstilsynets oppsummering Internkontrollrapporteringen har svakheter, og det forventes at banken etablerer en strukturert prosess for årlig risikovurdering og samlet rapportering til styret. Finanstilsynet mener at risikorapporteringen bør oppsummere utvikling og status for fastsatte styringsparametere og risikorammer, oppstilt i de ulike risikopolicyene, på en bedre måte. Dette vil gi styret et bedre og mer helhetlig overblikk over bankens risiko. Finanstilsynet presiserer at det kreves utstrakt veiledning og godt gjennomarbeidede kredittbeslutninger for å håndtere risikoen i produktet Balansebank. Dette gjør virksomheten knyttet til Balansebank ressurskrevende. Finanstilsynet vurderer at det er god grunn til å tydeliggjøre strategien og forbedre etterlevelsen av egne retningslinjer. Finanstilsynet mener at det er behov for tydeligere fremstilling av rammer og mål i likviditetsstrategien og finansstrategien, for å få et mer helhetlig bilde av styrets risikoappetitt og de retningslinjer og rammer foretaket skal styre etter. 3 Finanstilsynets vurderinger 3.1 Styrets arbeid 3.1.1 Styrets ansvar for organisering Styret har ansvaret for å forvalte foretaket og sikre forsvarlig organisering i tråd med Finansforetaksloven § 8-6. Det innebærer å etablere klare styrings- og kontrollsystemer og sørge for tydelig arbeidsdeling mellom funksjoner og nivåer for å sikre effektiv drift og redusere risiko. Foretaket skal ha en uavhengig risikokontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser.

Finanstilsynet har gjennomført et dokumentbasert tilsyn med Rogaland Sparebank (tidligere Sandnes Sparebank, heretter "foretaket"). Bakgrunnen var påstander i media om ulovlig låneformidling i Stavanger-området. Formålet med tilsynet var å kontrollere foretakets etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i forbindelse med kunder og transaksjoner tilknyttet saken. 2 Finanstilsynets oppsummering Foretaket har etter Finanstilsynets vurdering ikke gjennomført tilstrekkelige forsterkede kundetiltak. Selv om det ikke er funn som tilsier at foretaket måtte ha avdekket omfanget av kunne en mer helhetlig oversikt i alarmbehandlingen etter Finanstilsynets vurdering ha ført til ytterligere undersøkelser og rapporteringer til Økokrim. Foretaket har utarbeidet en handlingsplan for utbedringer av mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket som er avdekket i forbindelse med saken. Foretaket skal rapportere fremdriften til Finanstilsynet. 3 Finanstilsynets merknader 3.2 Kundeforholdets formål og tilsiktede art Etter hvitvaskingsloven §§ 12 femte ledd og 13 femte ledd skal foretaket innhente og vurdere informasjon om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Informasjonen skal gi foretaket tilstrekkelig grunnlag for å risikoklassifisere kunden, samt danne grunnlag for forventninger om hvordan kunden kan ventes å handle innenfor rammen av kundeforholdet og derigjennom også sette foretaket i stand til å oppdage avvik fra forventet atferd. Foretakets kundeerklæringsskjemaer som ble benyttet til informasjonsinnhenting i var for generelt utformet og hensyntok i hovedsak bare enkelte grunnleggende risikotyper. For generelle beskrivelser av formål og tilsiktet art begrenser kundeinformasjonen og vurderinger foretaket skal gjøre av denne, og svekker foretakets mulighet til å fange opp reelt avvikende atferd. Når foretaket for eksempel ikke innhenter eller vurderer informasjon om hvilke transaksjoner som normalt kan forventes kan foretaket heller ikke fange opp unormale transaksjoner.